tirsdag 20. april 2010
Verktøy for sammensatte tekster
Nå har jeg virkelig kost meg med mange spennende verktøy. Jeg er så glad for å ha deltatt på dette studiet. Hadde jo ingen aning om alt som finnes av morsomme, lærerike småprogrammer på internett. Og det beste av alt, de fleste er jo gratis, eller iallefall kan en prøve de gratis i 30 dager. Det jeg vil presentere her er Comic life. Et morsomt program, som også ganske små elever kan bruke. Bilder er jo gøy for alle, og her kombinert med skrift i snakkeboblene, vil dette fenge flere aldersgrupper. Her kan de lage tegneserier, av clipart, eller f.eks med egne familiemedlemmer, eller klassekamerater. Spennende! En annen ting de kan gjøre er å lage morsomme bursdagskort, og sende dem direkte pr e-post. En kan også fotografere seg sjøl via Web Cam, og lage noe gøy utav det. Det kan sikkert brukes til mange forskjellige ting, men min tid pr verktøy i studiefasen er litt begrenset, så jeg må nok bare legge meg dem på minne også ta dem i bruk etterhvert. Både privat og i skolen. Jeg skal prøve å legge inn et kort som jeg lagde og sendte mine barn, bare på gøy:-) Det gikk ikke, så hvis noen har noen tips om hvordan jeg gjør det, så er jeg takknemlig. Jeg prøvde å laste som vanlig bilde, men nei, prøvde å kopiere det inn, men nei... Her kan iallefall programmet lastes ned.http://plasq.com/downloads
Tilpassa opplæring
For en del år siden tok jeg i mot min lille venn Nils, på hans aller første skoledag. En aktiv, blid og tillitsfull gutt som gledet seg til skolen. Som vanlig, under den aller første samtalen med foreldrene, spurte jeg om det var noe lese/skrivevansker i nær familie. Joda, det var det, både mor og far hadde slitt seg gjennom skolen uten noe særlig hjelp, også fars mor og mors far, hadde slitt med problemer. Oi, tenkte jeg, her må vi handle fort og sette inn resurser så barnet beholder sin positivitet og glede over skolen.Jeg varslet rektor som lo litt overbærende og sa at vi måtte jo vente å se det litt an. (I 4.klasse var dysleksien diagnostisert og barnet fikk pc fra hjelpemiddelsentralen, selvtilliten var også betraktelig redusert, og adferden var ganske utagerende)
Jeg leser med undring pensum til denne leksjonen(Tenketing) og spesielt artikkelen til Einar Landmark og Tone Finne i Skolepsykologi nr 6, 2007.
Her står det så klart og tydelig hvor viktig det er å komme på banen veldig tidlig, aller helst fra femårsalderen. Alle forskning viser det, og vi vet jo også at dysleksi er arvelig. Hvorfor skal vi alltid vente å se? Den tapende part er jo alltid barnet.Mestringsfølelesen, følelsen av likeverd med de andre elevene, forsvinner litt for hver dag barnet må slite med bokstaver som stokker seg og et pensum som på en måte løper fra han.
Vi som lærere, og kanskje spesielt vi som har førskolelærerutdanning i bånn, med etterutdanning lagt vekt på den første lese og skriveopplæringen, vi vet og kan mye om dette. Men hvorfor har ikke rektorer og PPT ansatte fått dette med seg? Hvorfor sitter de fremdeles med den "vente-og-se" holdningen?
Ja, så fikk min lille venn endelig sin diagnose, og en sårt tiltrengt pc fra hjelpemiddelsentralen, sammen med ekstra resurser i form av enetimer, og opplæring i IKT.
Vi bare aner noe om hvor mye dette barnet har mistet på veien. Nærhet i form av høytlesing på sengekanten, følelsen av å ikke "være som de andre". Mange konflikter og negative tilbakemeldinger p.g.a utagerende adferd for å kompensere for mestringsfølelsen.
En liten episode, helt på tampen. Min venn er blitt en dyktig IKT bruker og får god hjelp av sin pc. En dag har han fått innstallert et spennende øvingsprogram på sin pc. Alle de andre i klassen henger rundt han og vil se, og prøve. Han forklarer og veileder klassekameratene gjennom programmet. Klassekameratene er grønne av misunnelse, min venn er midtpunktet i timen på datarommet, han stråler som en sol:-) Er god opplevelse og en flott dag. Takk til IKT som er et fantastisk hjelpemiddel i opplæringen.
Jeg leser med undring pensum til denne leksjonen(Tenketing) og spesielt artikkelen til Einar Landmark og Tone Finne i Skolepsykologi nr 6, 2007.
Her står det så klart og tydelig hvor viktig det er å komme på banen veldig tidlig, aller helst fra femårsalderen. Alle forskning viser det, og vi vet jo også at dysleksi er arvelig. Hvorfor skal vi alltid vente å se? Den tapende part er jo alltid barnet.Mestringsfølelesen, følelsen av likeverd med de andre elevene, forsvinner litt for hver dag barnet må slite med bokstaver som stokker seg og et pensum som på en måte løper fra han.
Vi som lærere, og kanskje spesielt vi som har førskolelærerutdanning i bånn, med etterutdanning lagt vekt på den første lese og skriveopplæringen, vi vet og kan mye om dette. Men hvorfor har ikke rektorer og PPT ansatte fått dette med seg? Hvorfor sitter de fremdeles med den "vente-og-se" holdningen?
Ja, så fikk min lille venn endelig sin diagnose, og en sårt tiltrengt pc fra hjelpemiddelsentralen, sammen med ekstra resurser i form av enetimer, og opplæring i IKT.
Vi bare aner noe om hvor mye dette barnet har mistet på veien. Nærhet i form av høytlesing på sengekanten, følelsen av å ikke "være som de andre". Mange konflikter og negative tilbakemeldinger p.g.a utagerende adferd for å kompensere for mestringsfølelsen.
En liten episode, helt på tampen. Min venn er blitt en dyktig IKT bruker og får god hjelp av sin pc. En dag har han fått innstallert et spennende øvingsprogram på sin pc. Alle de andre i klassen henger rundt han og vil se, og prøve. Han forklarer og veileder klassekameratene gjennom programmet. Klassekameratene er grønne av misunnelse, min venn er midtpunktet i timen på datarommet, han stråler som en sol:-) Er god opplevelse og en flott dag. Takk til IKT som er et fantastisk hjelpemiddel i opplæringen.
søndag 17. januar 2010
Sos web og nettsteder.
Som allerede flerårig bruker av Facebook, synes jeg det var veldig spennende å skulle få nettopp noe om dette i mitt studie:-) Jeg har jo hatt en bestemt følelse av at det ikke er helt "annerkjent" å være medlem av et nettsted. Iallefall er det kollegaer av meg og folk på min alder som ler litt overbærende av dette. Nå kom det endelig til nytte:-)
Som mor til tre ungdommer som etterhvert har blitt voksne, har det vært en naturlig ting å følge med i "barnas" netthverdag. Eneste måten å gjøre det på er jo å være der de er.
Derfor ble jeg tidlig en ivrig bruker av msn, skype og Facebook. Det handler jo om å dele, holde kontakt og chatte, og det er vel blitt en stor del av den sosiale kontaktflaten. Jeg tenker at den i stor grad har tatt plassen til telefonen og brevpost i første omgang, men for mange er det nok også den daglige kontakten med familie og venner som er viktigst.
I denne oppgaven skulle vi melde oss inn i 3 nettsamfunn, og diskutere litt rundt de forskjellige, og om evt pedagogisk bruk i skolen.
Jeg starter med Facebook som jeg kjenner godt fra innsiden.
Det er nok en arena for eldre barn/ungdom enn jeg har i min klasse, men jeg opplever Facebook som et trivelig og sosialt nettsted, hvor vi har venner og kontakter på tvers av alder og sosiale lag. Vi deler opplevelser, både sorg og glede, og gir og får hverdagslige råd i ulike sammenhenger. Det er mange grupper av alle slag man kan bli med i, - også på tvers av alder- dette synes jeg er veldig positivt. Familie i alle generasjoner som bor langt fra hverandre, og kanskje uten familie på stedet de bor, kan ha daglig kontakt på en positiv måte. Du kan spille spill, lage dine egne bondegårder, kafeer, akvarier osv. Jeg vil påstå at dette kan være lærerikt på mange måter. Jeg tenker også her på daglig lese/skrivetrening.
Vi deler også villig med oss, både av ting som noen trenger, noen har til overs, sosial støtte og oppmuntring, - ja, hvis en tar på de "positive brillene" kan en nok finne mye positivt med Facebook. Usikkerheten knytter seg nok mest til de tekniske tingene, og eierskapet til sidene våre. Om de kan fjernes helt osv. Så får en da heller bruke fornuft, og ikke skaffe seg ettermæle som noen må slite med.
My Space:
Dette er helt nytt og ukjent for meg, men etter noen dagers medlemsskap der, sitter jeg også der med et positivt inntrykk. Mange musikkinteresserte ungdommer lager musikk og legger ut der, så kan venner og deres venner igjen, gå inn å høre på, lytte og se. På denne måten virker det som mange markedsfører hobbyer og interessene sine gjennom nettstedet. Det er jo viktig å bli sett, og mitt inntrykk av My Space gir mye rom for det. I tillegg er det jo også et mangfold av grupper der, og rom for å dele.
Del og Bruk:
Et nettverkssted for pedagoger, lærere med interesse for IKT, ja da er vi jo på hjemmebane. I motsetning til My Space, virket dette stedet ryddigere og mer oversiktlig, men det kan jo ha med mitt kjennskap til innholdet. Samtidig tenker jeg at for meg vil disse tre nesttstedene ha helt ulike bruksomåder. Del og bruk, vil ikke være et nettsted jeg besøker når jeg kommer trøtt hjem fra jobb. Der kan man ikke "tulleprate" med naboen, se hva bondegården har gitt av avling siste døgn, eller høre yndlingsmusikk eller se morsomme videosnutter. Nei, der er man plutselig på jobb igjen, og må være skikkelig og veltenkende. Ganske reflektert og høyst oppgående, før en skriver noen ord, eller går inn i en diskusjon:-) Det er jo ikke sikkert jeg har oppfattet alt rett,-det står igjen å se, ved nærmere kjennskap til nettstedene.
Som ved all annen bruk av internett blir det også i slike nettsamfunn,viktig å opptre høflig, fornuftig og med stor respekt for de media vi opptrer i. Her har lærere og foreldre en viktig rolle, ved å være i forkant, ikke la barn og unge "overkjøre" oss, men ta utfordringen, og delta på samme måte som de unge. På den måten vet vi hva de snakker om, vi kan dele erfaringer med dem og gjennom det, veilede og hjelpe med å skape gode holdninger.
Dette blir gøy, og jeg ser at dette blir et spennende semester, som jeg tar fatt på med stor glede.
Som mor til tre ungdommer som etterhvert har blitt voksne, har det vært en naturlig ting å følge med i "barnas" netthverdag. Eneste måten å gjøre det på er jo å være der de er.
Derfor ble jeg tidlig en ivrig bruker av msn, skype og Facebook. Det handler jo om å dele, holde kontakt og chatte, og det er vel blitt en stor del av den sosiale kontaktflaten. Jeg tenker at den i stor grad har tatt plassen til telefonen og brevpost i første omgang, men for mange er det nok også den daglige kontakten med familie og venner som er viktigst.
I denne oppgaven skulle vi melde oss inn i 3 nettsamfunn, og diskutere litt rundt de forskjellige, og om evt pedagogisk bruk i skolen.
Jeg starter med Facebook som jeg kjenner godt fra innsiden.
Det er nok en arena for eldre barn/ungdom enn jeg har i min klasse, men jeg opplever Facebook som et trivelig og sosialt nettsted, hvor vi har venner og kontakter på tvers av alder og sosiale lag. Vi deler opplevelser, både sorg og glede, og gir og får hverdagslige råd i ulike sammenhenger. Det er mange grupper av alle slag man kan bli med i, - også på tvers av alder- dette synes jeg er veldig positivt. Familie i alle generasjoner som bor langt fra hverandre, og kanskje uten familie på stedet de bor, kan ha daglig kontakt på en positiv måte. Du kan spille spill, lage dine egne bondegårder, kafeer, akvarier osv. Jeg vil påstå at dette kan være lærerikt på mange måter. Jeg tenker også her på daglig lese/skrivetrening.
Vi deler også villig med oss, både av ting som noen trenger, noen har til overs, sosial støtte og oppmuntring, - ja, hvis en tar på de "positive brillene" kan en nok finne mye positivt med Facebook. Usikkerheten knytter seg nok mest til de tekniske tingene, og eierskapet til sidene våre. Om de kan fjernes helt osv. Så får en da heller bruke fornuft, og ikke skaffe seg ettermæle som noen må slite med.
My Space:
Dette er helt nytt og ukjent for meg, men etter noen dagers medlemsskap der, sitter jeg også der med et positivt inntrykk. Mange musikkinteresserte ungdommer lager musikk og legger ut der, så kan venner og deres venner igjen, gå inn å høre på, lytte og se. På denne måten virker det som mange markedsfører hobbyer og interessene sine gjennom nettstedet. Det er jo viktig å bli sett, og mitt inntrykk av My Space gir mye rom for det. I tillegg er det jo også et mangfold av grupper der, og rom for å dele.
Del og Bruk:
Et nettverkssted for pedagoger, lærere med interesse for IKT, ja da er vi jo på hjemmebane. I motsetning til My Space, virket dette stedet ryddigere og mer oversiktlig, men det kan jo ha med mitt kjennskap til innholdet. Samtidig tenker jeg at for meg vil disse tre nesttstedene ha helt ulike bruksomåder. Del og bruk, vil ikke være et nettsted jeg besøker når jeg kommer trøtt hjem fra jobb. Der kan man ikke "tulleprate" med naboen, se hva bondegården har gitt av avling siste døgn, eller høre yndlingsmusikk eller se morsomme videosnutter. Nei, der er man plutselig på jobb igjen, og må være skikkelig og veltenkende. Ganske reflektert og høyst oppgående, før en skriver noen ord, eller går inn i en diskusjon:-) Det er jo ikke sikkert jeg har oppfattet alt rett,-det står igjen å se, ved nærmere kjennskap til nettstedene.
Som ved all annen bruk av internett blir det også i slike nettsamfunn,viktig å opptre høflig, fornuftig og med stor respekt for de media vi opptrer i. Her har lærere og foreldre en viktig rolle, ved å være i forkant, ikke la barn og unge "overkjøre" oss, men ta utfordringen, og delta på samme måte som de unge. På den måten vet vi hva de snakker om, vi kan dele erfaringer med dem og gjennom det, veilede og hjelpe med å skape gode holdninger.
Dette blir gøy, og jeg ser at dette blir et spennende semester, som jeg tar fatt på med stor glede.
mandag 23. november 2009
Opphavsrett og personvern
Da er Åndsverksloven, lover om opphavsrett og personvern, etikk og jus "saumfart". Å ja....mye å passe på her, men veldig viktig.
I mange tilfeller tror jeg at det er enklest å velge minste motstands vei, nemlig å bare bruke egenprodusert stoff.
I skolesammenheng ser jeg det som aller viktigst å klarere all jobbing med foreldrene, og kanskje for sikkerhets skyld la de få se igjennom først.
Vi bruker PedIt på skolen og jeg tenker at her kan foreldre og elever få mulighet til å godkjenne stoffet, ved at vi legger det i klasserommet først, eller sender det direkte til deres mapper.
Dette gjelder selvfølgelig der vi bruker elevene i bilder og lyd.
I mange tilfeller tror jeg at det er enklest å velge minste motstands vei, nemlig å bare bruke egenprodusert stoff.
I skolesammenheng ser jeg det som aller viktigst å klarere all jobbing med foreldrene, og kanskje for sikkerhets skyld la de få se igjennom først.
Vi bruker PedIt på skolen og jeg tenker at her kan foreldre og elever få mulighet til å godkjenne stoffet, ved at vi legger det i klasserommet først, eller sender det direkte til deres mapper.
Dette gjelder selvfølgelig der vi bruker elevene i bilder og lyd.
Positivt møte med lyd
Da har vi pløyd oss igjennom mange interessante deltemaer på vei mot digital kompetanse.
Ja, såpass mange at jeg ser at kompetansen øker for hver dag. Hmm...håper iallefall det. Morsomt er det også. Kanskje det bare er morsomt enn så lenge? Aner jo ingenting om hvorvidt vi er på rett vei, eller bare surfer, men likevel, - jeg liker det jeg.
Utsatte i det lengste arbeidet med lydfila, var helt overbevist om at det var det vanskeligste jeg skulle lære her. Men nei, alt dette henger jo sammen og grunnprinsippet er likt. Det ble en koselig jobb, og en opplevelse av at dette med lyd kan bli en kjekk aktivitet til læring også i klasserommet. Audasity, som ved første øyekast virket uoverkommelig, var et flott og greit program å jobbe i, også for oss nybegynnere.
Dette skal vi ha mye moro med i klassen.
Ja, såpass mange at jeg ser at kompetansen øker for hver dag. Hmm...håper iallefall det. Morsomt er det også. Kanskje det bare er morsomt enn så lenge? Aner jo ingenting om hvorvidt vi er på rett vei, eller bare surfer, men likevel, - jeg liker det jeg.
Utsatte i det lengste arbeidet med lydfila, var helt overbevist om at det var det vanskeligste jeg skulle lære her. Men nei, alt dette henger jo sammen og grunnprinsippet er likt. Det ble en koselig jobb, og en opplevelse av at dette med lyd kan bli en kjekk aktivitet til læring også i klasserommet. Audasity, som ved første øyekast virket uoverkommelig, var et flott og greit program å jobbe i, også for oss nybegynnere.
Dette skal vi ha mye moro med i klassen.
Regneark og Excel
Så har jeg enda en gang jobba meg gjennom et regneark. Tror ikke det er noe jeg har lært så mange ganger uten å lære det. Har datakortet, LærerIKT, Flere Excel kurs som Ikt ansvarlig ved skolen, regneark i ett annet studium osv....Det er bare like nytt og vanskelig hver gang. Hvorfor? Svaret har kanskje en underbevisst grunn og en praktisk grunn.
Fra min tid på skolebenken, som det første kullet som fikk gå på ungdomsskolen, med plandeling i skriftlig fag, har jeg utrolig dårlige minner. Vi som ville gå videre på skole, måtte velge plan 3 i alle fag. Dette førte til at vi hele tiden ble vurdert sammen med det jeg her vil kalle "eliten" i skolesamfunnet. Kravene ble store for noen, og for meg slo dette dårig ut på matematikken. Jeg har strevd med en sperre der, som dukker fram hver gang jeg åpner regneprogrammet Excel.
Den andre grunnen til at det er like vanskelig hver gang, er selvfølgelig at jeg som følge av min såkallte sperre, velger andre og for meg enklere løsninger.
Dette har jeg tenkt å gjøre noe med nå. Nå skal det brukes, både privat og med klassen, og jeg har lovt meg sjøl at denne gangen skal det bli sittende igjen noe som skal brukes, og gjentas, og som helt klart kan gi rom for mye morsom læring i tida framover. Både for meg og mine elever.
Fra min tid på skolebenken, som det første kullet som fikk gå på ungdomsskolen, med plandeling i skriftlig fag, har jeg utrolig dårlige minner. Vi som ville gå videre på skole, måtte velge plan 3 i alle fag. Dette førte til at vi hele tiden ble vurdert sammen med det jeg her vil kalle "eliten" i skolesamfunnet. Kravene ble store for noen, og for meg slo dette dårig ut på matematikken. Jeg har strevd med en sperre der, som dukker fram hver gang jeg åpner regneprogrammet Excel.
Den andre grunnen til at det er like vanskelig hver gang, er selvfølgelig at jeg som følge av min såkallte sperre, velger andre og for meg enklere løsninger.
Dette har jeg tenkt å gjøre noe med nå. Nå skal det brukes, både privat og med klassen, og jeg har lovt meg sjøl at denne gangen skal det bli sittende igjen noe som skal brukes, og gjentas, og som helt klart kan gi rom for mye morsom læring i tida framover. Både for meg og mine elever.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
