Denne gangen har jeg lyst til (og siden dette er en øvingsoppgave,-har jeg kanskje også lov til) å lage en litt motsatt problemstilling.
Hvilke rettigheter og muligheter har en student når hun helt urettmessig får stemplet oppgaven sin som plagiat?
Dette er en erfaring jeg har gjort.
En stor og viktig oppgave i samfunnsfag på 3.vgs. En samfunnsengasjert og flink elev som griper oppgaven og leser mye om temaet på internett, kopierer noen bilder, diskuterer stoffet med andre, med stor iver, og lager sin egen flotte innlevering, - sikker på at dette må bli en 5-6 oppgave.
Skuffelsen er stor og urettferdigheten nesten ikke til å makte, da oppgaven får karakteren 2, på grunn av mistanke om plagiat.
Hvem lager disse plagieringskontrollene, og for hvem?
Blir studentene rettsløse i denne sammenhengen? Burde det finnes en motsatt kontroll? En studentkontroll av lærerkontrollen??
Jan skriver (25.mars-07) i oppgaveteksten om tillit. Tillit mellom lærer og elev, - tillit til utdanningssystemet sine vurderinger, metoder og holdninger.
Hvordan skal studenter som opplever slikt ha tillit til at godt berbeidede oppgavebesvarelser seinere i studietiden vil bli rettferdig vurdert?
Kan plagiatkontrollen enda en gang gjøre feil?
Jeg tror Jan har rett: Dette vil skolen komme til å tape stort på.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Dette høyrest jo litt useriøst ut, då det skulle vere sjølvsagt at alt plagiat må kunne dokumenterast. Fleire læringsplattformar har eigne plagiatkontrollar, som sjekker nettbaserte kjelder opp mot innleveringa, men når det kjem til oppslagsverk og lærebøker er det kun lærarane sjølve som kan utøve kontroll.
SvarSlettNår det gjeld vurdering, er det mange lærarar som argumenterer for at plagiat i utgangspunktet er dårleg kjeldebruk og skal vurderast på den måten, altso med låg måloppnåing/inga måloppnåing i denne viktige delen av oppgåveskrivingskompetansen. Om det og er eit overtramp i høve ordensreglementet og dermed går på denne karakteren er eit anna spørsmål.