torsdag 22. april 2010
Generasjon.com
Da jeg leser denne boka til Elise Seip Tønnesen, tenker jeg på at jeg har vært heldig som har kunnet følge denne Sesam-generasjonen tett på, og forsåvidt Portveien-generasjonen også, da jeg har egne barn født i 77, 80 og 89. Sjøl er jeg vel en del av Pompel og Pilt-generasjonen, så denne rivende utviklingen er på en måte "Livet mitt". Jeg tenker på tiden som har gått fra den første Commodore64 kom i hus tidlig på 80 tallet, til i dag hvor familien minst har en Laptop hver i tillegg til stasjonære pcer. Fra vi kjøpte våre første mobiltelefoner, store klumpete Samsung, da den eldste begynte på lærerskolen på Hamar, og fram til nå hvor vi alle, sikkert har vår tlf nr 8, 9 eller 10, med alt som tenkes kan av nye oppdateringer.
Tønnesen har gjort mange undersøkelser av barn og unges mediebruk. Det var spesiellt to undersøkelser som overrasket meg og gjorde inntrykk. Den første var en undersøkelse som viste at nye medietilbud suplerer de gamle,-de kommer ikke istedenfor. Den viser også at de unge bruker flere media samtidig, men at tidsbruken ikke har endret seg. Dette synes jeg var interessant fordi jeg sjøl synes at jeg bruker mye tid til de ulike mediene, og for min del går det utover TV-titting og lytting på radio. Ja, kan vel kanskje si at jeg så godt som aldri hører radio lenger.
Den andre undersøkelsen som overrasket meg var at det ikke finnes støtte i nyere forskning for at mediebruk skulle virke passiviserende på barn og unge, og stjele tid fra andre aktiviteter. Håper dette er tilfelle. Hun refererer også til en amerikansk undersøkelse som viser at barn og unge som bruker mediene mye og aktivt, også er aktive på andre områder. "De som bruker mye tid på mediene, bruker også mer tid sammen med foreldrene, på sport og hobbyer og på plikter hjemme"(Rideout2005) Men de brukte litt mindre tid på lekser:-) Jaja...
Jeg er som sagt glad for å ha vært en del av denne utviklingen, og er glad for at jeg også ganske tidlig ble aktiv deltager i dette, samtidig som jeg har lagt til rette for mine barn så de også kunne delta. Idag er de flinke mediebrukere på alle måter,(selvfølgelig flinkere enn mor) Og jeg ser hvor viktig det er:-)
Tønnesen har gjort mange undersøkelser av barn og unges mediebruk. Det var spesiellt to undersøkelser som overrasket meg og gjorde inntrykk. Den første var en undersøkelse som viste at nye medietilbud suplerer de gamle,-de kommer ikke istedenfor. Den viser også at de unge bruker flere media samtidig, men at tidsbruken ikke har endret seg. Dette synes jeg var interessant fordi jeg sjøl synes at jeg bruker mye tid til de ulike mediene, og for min del går det utover TV-titting og lytting på radio. Ja, kan vel kanskje si at jeg så godt som aldri hører radio lenger.
Den andre undersøkelsen som overrasket meg var at det ikke finnes støtte i nyere forskning for at mediebruk skulle virke passiviserende på barn og unge, og stjele tid fra andre aktiviteter. Håper dette er tilfelle. Hun refererer også til en amerikansk undersøkelse som viser at barn og unge som bruker mediene mye og aktivt, også er aktive på andre områder. "De som bruker mye tid på mediene, bruker også mer tid sammen med foreldrene, på sport og hobbyer og på plikter hjemme"(Rideout2005) Men de brukte litt mindre tid på lekser:-) Jaja...
Jeg er som sagt glad for å ha vært en del av denne utviklingen, og er glad for at jeg også ganske tidlig ble aktiv deltager i dette, samtidig som jeg har lagt til rette for mine barn så de også kunne delta. Idag er de flinke mediebrukere på alle måter,(selvfølgelig flinkere enn mor) Og jeg ser hvor viktig det er:-)
tirsdag 20. april 2010
Informasjonskompetanse
Jeg har kommentert Lasse Svellingen sin blogg her.
http://lassesvel.blogspot.com/2010/04/informasjonskompetanse.html?showComment=1271772942853_AIe9_BFdgLc5cCO_pH-fUclJmxMFoi25nzZSc8wdYvsCsSWpE8Se9MlYBri4xd9h5p44t0ihmN5AlM5PGM_UCAF7i3fHUvbkGyrVgaim9S2e9jVjRVa2DRHQN_T1ZFsQxuYc5DWouwyO2BuBlhA1r0fRDWoK4ZkQCPr5eEj5CzZT4z_GjyGMlt_rK69PNO7w3yCh5flvcbtrux3aEv1gb0BHqvX2yyCGBH4cXGGyB8lltljctXJM4sI#c5754941136470568009
http://lassesvel.blogspot.com/2010/04/informasjonskompetanse.html?showComment=1271772942853_AIe9_BFdgLc5cCO_pH-fUclJmxMFoi25nzZSc8wdYvsCsSWpE8Se9MlYBri4xd9h5p44t0ihmN5AlM5PGM_UCAF7i3fHUvbkGyrVgaim9S2e9jVjRVa2DRHQN_T1ZFsQxuYc5DWouwyO2BuBlhA1r0fRDWoK4ZkQCPr5eEj5CzZT4z_GjyGMlt_rK69PNO7w3yCh5flvcbtrux3aEv1gb0BHqvX2yyCGBH4cXGGyB8lltljctXJM4sI#c5754941136470568009
Verktøy for sammensatte tekster
Nå har jeg virkelig kost meg med mange spennende verktøy. Jeg er så glad for å ha deltatt på dette studiet. Hadde jo ingen aning om alt som finnes av morsomme, lærerike småprogrammer på internett. Og det beste av alt, de fleste er jo gratis, eller iallefall kan en prøve de gratis i 30 dager. Det jeg vil presentere her er Comic life. Et morsomt program, som også ganske små elever kan bruke. Bilder er jo gøy for alle, og her kombinert med skrift i snakkeboblene, vil dette fenge flere aldersgrupper. Her kan de lage tegneserier, av clipart, eller f.eks med egne familiemedlemmer, eller klassekamerater. Spennende! En annen ting de kan gjøre er å lage morsomme bursdagskort, og sende dem direkte pr e-post. En kan også fotografere seg sjøl via Web Cam, og lage noe gøy utav det. Det kan sikkert brukes til mange forskjellige ting, men min tid pr verktøy i studiefasen er litt begrenset, så jeg må nok bare legge meg dem på minne også ta dem i bruk etterhvert. Både privat og i skolen. Jeg skal prøve å legge inn et kort som jeg lagde og sendte mine barn, bare på gøy:-) Det gikk ikke, så hvis noen har noen tips om hvordan jeg gjør det, så er jeg takknemlig. Jeg prøvde å laste som vanlig bilde, men nei, prøvde å kopiere det inn, men nei... Her kan iallefall programmet lastes ned.http://plasq.com/downloads
Tilpassa opplæring
For en del år siden tok jeg i mot min lille venn Nils, på hans aller første skoledag. En aktiv, blid og tillitsfull gutt som gledet seg til skolen. Som vanlig, under den aller første samtalen med foreldrene, spurte jeg om det var noe lese/skrivevansker i nær familie. Joda, det var det, både mor og far hadde slitt seg gjennom skolen uten noe særlig hjelp, også fars mor og mors far, hadde slitt med problemer. Oi, tenkte jeg, her må vi handle fort og sette inn resurser så barnet beholder sin positivitet og glede over skolen.Jeg varslet rektor som lo litt overbærende og sa at vi måtte jo vente å se det litt an. (I 4.klasse var dysleksien diagnostisert og barnet fikk pc fra hjelpemiddelsentralen, selvtilliten var også betraktelig redusert, og adferden var ganske utagerende)
Jeg leser med undring pensum til denne leksjonen(Tenketing) og spesielt artikkelen til Einar Landmark og Tone Finne i Skolepsykologi nr 6, 2007.
Her står det så klart og tydelig hvor viktig det er å komme på banen veldig tidlig, aller helst fra femårsalderen. Alle forskning viser det, og vi vet jo også at dysleksi er arvelig. Hvorfor skal vi alltid vente å se? Den tapende part er jo alltid barnet.Mestringsfølelesen, følelsen av likeverd med de andre elevene, forsvinner litt for hver dag barnet må slite med bokstaver som stokker seg og et pensum som på en måte løper fra han.
Vi som lærere, og kanskje spesielt vi som har førskolelærerutdanning i bånn, med etterutdanning lagt vekt på den første lese og skriveopplæringen, vi vet og kan mye om dette. Men hvorfor har ikke rektorer og PPT ansatte fått dette med seg? Hvorfor sitter de fremdeles med den "vente-og-se" holdningen?
Ja, så fikk min lille venn endelig sin diagnose, og en sårt tiltrengt pc fra hjelpemiddelsentralen, sammen med ekstra resurser i form av enetimer, og opplæring i IKT.
Vi bare aner noe om hvor mye dette barnet har mistet på veien. Nærhet i form av høytlesing på sengekanten, følelsen av å ikke "være som de andre". Mange konflikter og negative tilbakemeldinger p.g.a utagerende adferd for å kompensere for mestringsfølelsen.
En liten episode, helt på tampen. Min venn er blitt en dyktig IKT bruker og får god hjelp av sin pc. En dag har han fått innstallert et spennende øvingsprogram på sin pc. Alle de andre i klassen henger rundt han og vil se, og prøve. Han forklarer og veileder klassekameratene gjennom programmet. Klassekameratene er grønne av misunnelse, min venn er midtpunktet i timen på datarommet, han stråler som en sol:-) Er god opplevelse og en flott dag. Takk til IKT som er et fantastisk hjelpemiddel i opplæringen.
Jeg leser med undring pensum til denne leksjonen(Tenketing) og spesielt artikkelen til Einar Landmark og Tone Finne i Skolepsykologi nr 6, 2007.
Her står det så klart og tydelig hvor viktig det er å komme på banen veldig tidlig, aller helst fra femårsalderen. Alle forskning viser det, og vi vet jo også at dysleksi er arvelig. Hvorfor skal vi alltid vente å se? Den tapende part er jo alltid barnet.Mestringsfølelesen, følelsen av likeverd med de andre elevene, forsvinner litt for hver dag barnet må slite med bokstaver som stokker seg og et pensum som på en måte løper fra han.
Vi som lærere, og kanskje spesielt vi som har førskolelærerutdanning i bånn, med etterutdanning lagt vekt på den første lese og skriveopplæringen, vi vet og kan mye om dette. Men hvorfor har ikke rektorer og PPT ansatte fått dette med seg? Hvorfor sitter de fremdeles med den "vente-og-se" holdningen?
Ja, så fikk min lille venn endelig sin diagnose, og en sårt tiltrengt pc fra hjelpemiddelsentralen, sammen med ekstra resurser i form av enetimer, og opplæring i IKT.
Vi bare aner noe om hvor mye dette barnet har mistet på veien. Nærhet i form av høytlesing på sengekanten, følelsen av å ikke "være som de andre". Mange konflikter og negative tilbakemeldinger p.g.a utagerende adferd for å kompensere for mestringsfølelsen.
En liten episode, helt på tampen. Min venn er blitt en dyktig IKT bruker og får god hjelp av sin pc. En dag har han fått innstallert et spennende øvingsprogram på sin pc. Alle de andre i klassen henger rundt han og vil se, og prøve. Han forklarer og veileder klassekameratene gjennom programmet. Klassekameratene er grønne av misunnelse, min venn er midtpunktet i timen på datarommet, han stråler som en sol:-) Er god opplevelse og en flott dag. Takk til IKT som er et fantastisk hjelpemiddel i opplæringen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
